The days of my life

Nå sitter jeg i sola på verandaen i leiligheten min og gjør ingenting. Ble en fuktig kveld på byen i går, så nå er jeg i grunn rimelig sliten. Men tenkte at jeg kunne legge ut noen bilder av leiligheten iallfall. Den er jo på langt nær ferdig, så den er ikke akkurat noe syn for øyet ennå. Legger først ut noen bilder av sånn det så ut før jeg begynte å pusse opp:

Stua

Soverommet

Kjøkkenet

Som dere ser, så er det ikke akkurat vakkert. Han som bodde her før meg hadde sittet inne og røyka i 40 år, så det sier vel sitt. Her kommer noen bilder av sånn det ser ut akkurat nå:

Stua. Har revet det teite, lille rommet foran verandadøra. Går i gang med maling til uka. Kommer til å bli så fint!

Soverommet. Elsker gråfargen!

Kjøkkenet. Er en del rot rundt omkring, men sånn blir det bare. Gleder meg til å få mer orden.

Og her har vi den vakre utsikten min. Larvik er i grunn en fin by :)


Sneiks!

Nå er det jaggu lenge siden jeg har hatt et outfit-innlegg, så tenkte det kunne passe nå. Har vært i bursdag til min kjære kusine som har blitt 18 år(!). Hvor ble tida av.. Føles som det var i går at vi lekte med barbie. Uansett, koselig feiring med den fine familien min :) Prøvde å pynte meg littegrann, her er resultatet:

Shorts / H&M
Topp / Vero Moda

Det var det.. Da sier jeg god natt. Kommer bilder fra oppusinga av leiligheten senere i uka, stay tuned!

Snakes on a plane

Får ikke sove, og fikk lyst til å skrive litt. Blir lenge mellom hver gang, ser jeg. Skulle virkelig ønske jeg var flinkere til å skrive her. Skjønner faktisk ikke hvorfor jeg ikke gjør det. Skriving er det eneste som hjelper når jeg har tusen ting i hodet.

Akkurat nå er jeg fullstendig hekta på Gotye - Somebody that I used to know. For en utrolig spesiell og vakker sang! Og det refrenget.. Det er så kraftfullt! Elsker følelsen den sangen gir meg. Og jeg elsker rett og slett musikk. Føler meg av og til som Peyton i One Tree Hill, til tross for litt ulik musikksmak da. Tviler på at hun ville hørt på f.eks One Direction, haha. Fjortisen i meg forsvinner aldri. What makes you beautiful må jo være den søteste sangen noensinne.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget.. Så om du leser dette og venter på at jeg skal "cutte crappet" og skrive noe fornuftig... Vel, jeg hadde ikke giddi å vente. Haha. Liiivet.

Men jeg burde vel egentlig prøve å sove.. Skal tidlig opp for å vaske ned leiligheten min. Gleder meg noe voldsomt til å komme i gang. Er så utrolig klar for å flytte, og hodet mitt sprenges snart av alle oppussingstankene. Har fortsatt ikke gått helt opp for meg at jeg eier en leilighet nå. Gjeldsslave. Heia meg!

God natt :)

Også slenger jeg med et fjortisbilde av meg selv fordi jeg er så kul. Og fordi jeg er fjortis....

Etter nesten å ha gitt opp håpet, snudde lykken seg endelig. Jeg har en leilighet! Har ventet en uke på at forkjøpsretten skulle gå ut, for jeg var jo ikke helt trygg før det. Og tre minutter over tre ringte eiendomsmegleren og gratulerte meg med leilighet.

Nå ser jeg skikkelig fram til å male, styre og ordne. Ha noe eget. Det blir fantastisk :) Var bare nødt til å fortelle det her på bloggen! Kommer til å legge ut bilder etterhvert, så klart. Så dette blir nok nærmest en interiørblogg i tiden framover, hehe.

Sneiks!

Jeg har så lyst til å flytte! Lengter virkelig etter egen leilighet nå. Det er faktisk utrolig irriterende at jeg ikke finner noe, nå som jeg vet at jeg får lån og alt. Typisk. Den leiligheten jeg har lyst på får jeg nok mest sannsynlig ikke, ettersom selgeren ikke er fornøyd med budet mitt. Har så utrolig lyst til å bo der, hadde passa perfekt for meg. Men jeg får bare fortsette jakten, plutselig dukker vel drømmeleiligheten opp. Jeg lengter etter å styre min egen tid og ha et liv hvor jeg ikke trenger å si fra hvor jeg er til enhver tid, når jeg kommer hjem og om jeg skal ha middag. Selvfølgelig er jeg takknemlig for at mamma og pappa lar meg bo her, det er jo ingen selvfølge. Og det er klart jeg er glad i dem. Men jeg hadde jo forlatt redet, det var ikke meningen at jeg skulle flytte inn på fjortisrommet igjen. Vi er for mange voksne i ett hus, det blir krevende i lengden. Jeg føler at livet mitt er satt på vent, egentlig. At alt er så midlertidig. Jeg blir litt rastløs av det, føler at jeg ikke helt veit hvor jeg hører til og hvor jeg skal være. Rar følelse..

// weheartit

Men til tross for alt dette, så har jeg hatt en innmari koselig kveld. Har hatt besøk av Kathrine fra jobben. Vi har kost oss med den nyeste episoden av verdens beste serie, Pretty Little Liars. Også har vi spilt Buzz (haha), skravla og sett på triste musikkvideoer på Youtube. Blant annet. Utrolig koselig kveld, skjønner ikke hvorfor vi aldri har hengt før, haha. Føltes nesten litt komisk å ha venninnekveld på fjortisrommet. Som å reise tilbake i tid på en måte. Fin kveld, og jeg er happy.

Nå burde jeg egentlig legge meg, for jeg skal opp klokka seks i morgen. Men jeg elsker å sitte oppe om kvelden når alle andre har lagt seg. Ikke at jeg skal gjøre noe spesielt, jeg liker bare å kjenne på stillheten og roen som kommer når det er natt. Jeg tenker best da, og jeg føler meg mest levende da, på en måte. Tror jeg skal sitte her og drømme om hvordan det blir når jeg får meg min egen leilighet. Har jo faktisk aldri prøvd å bo helt alene, jeg har alltid hatt noen rundt meg. Tror jeg trenger det, kjenne litt på min egen selvstendighet. Kanskje jeg da finner den følelsen av at jeg hører til et sted jeg også...

...I wanna find something I've wanted all along
Somewhere I belong...

Langt mellom innleggene her, det er sikkert og visst. Egentlig har jeg bare utsatt å skrive her, for jeg har ikke helt visst hva jeg skulle skrive om. Tankene hoper seg litt opp for tiden, og jeg har en tendens til å lukke dem inne istedetfor å skrive dem ut. Jaja, uansett.. I kveld har jeg vært på kino med Siri, og vi så New Year's Eve. Sinnsykt koselig film! Lenge siden jeg har fått en så god følelse inni meg av å se en film.


Masse kjente og flinke skuespillere, en helt knall filmopplevelse. Akkurat hva jeg trengte nå :)

Det er ikke det at jeg ikke har det bra for tiden, for det har jeg. Men noen ganger er det akkurat som om hodet fylles av tanker, og jeg klarer ikke få dem ut igjen. Nå er det jo en kjent sak at jeg er en tenker, så det er vel kanskje min "forbannelse". Men jeg burde bli flinkere til å både snakke om det og skrive om det. Jeg vet så godt at det hjelper. Jeg må slutte å tenke at ingen bryr seg om hva jeg tenker på uansett, så det er ingen vits i å fortelle om det. Men det ER jo faktisk folk som bryr seg, hehe. Jeg er litt teit.

Jeg har forresten begynt på Easy Life-shaker igjen nå. Jeg har ikke vært like flink som sist, for jeg spiser litt vanlig mat innimellom. Og alkohol... Herremin, det vil jeg ikke snakke om engang, haha. Men jeg prøver så godt jeg kan, og har en plan om å gå ned en del kilo til før sommeren. Kanskje jeg for en gangs skyld kan føle meg vel i bikini? Det hadde vært noe... Men jeg merker at jeg har gått ned litt, bare se her:



Før var denne buksa så trang at jeg måtte ligge på gulvet for å få igjen glidelåsen. Egentlig så jeg ut som en sprengt pølse i den, haha. Men nå kan jeg ikke bruke den lenger, for den henger bare og slenger i rompa og rundt leggene. Det er helt greit det altså! Faktisk er det veldig gøy. Så det kan bare fortsette i den retningen, da er jeg fornøyd.

Hjelper kanskje ikke at jeg lagde muffins i går da... Men jeg måtte bare prøve minicupcake-jernet jeg fikk til jul! De ble så innmari søte. Ganske fascinerende at det går an å steke muffins på tre minutter.




Søte, right? :)

Jaja, dette ble et merkelig innlegg. Men sånn går det når jeg ikke skriver ofte nok, og må samle opp alt i ett innlegg. Skal prøve å bli flinkere til å skrive her, mest for min egen del egentlig.

Okey, på lørdag er det julebord, og jeg har fullstendig hetta her nå. Jeg har masse klær, men jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal ha på meg. Har prøvd noen antrekk det står mellom nå, så jeg kunne virkelig trengt deres hjelp her.

Med belte...

...eller uten?

Jeg er så glad i denne kjolen her (fra Cubus) og har veldig lyst til å bruke den. Så troooor nok det blir den. Kanskje..


Syns den er så utrolig fin øverst :)

Men.. Jeg har nettopp kjøpt en ny genser fra Vila, og har litt lyst til å bruke den og. Men så vet jeg ikke helt om den er pynta nok for julebord.


Med høye sko og en kul veske kunne det kanskje funka?

Også har jeg kjøpt en topp på Vero Moda som jeg syns er helt nydelig. Men jeg vet ikke hva jeg skal ha inntil den! Bukse? Shorts? Skjørt har jeg ikke, så det er utelukket, hehe.


Syns armene er så nydelige. Og jeg elsker utringningen. Classy ;)

Så.. Da sitter jeg her da, og føler meg helt lost. Er nødt til å finne ut av dette, for må skifte på jobb før julebordet, og har ikke tid til å ombestemme meg hundre ganger da. Krise!

Har forresten farga håret siden sist. Det ble ganske mye mørkere, men jeg er fornøyd. Deilig med litt mørkere hår om vinteren egentlig.

Vad tycks?

Følte meg så utrolig rastløs og en smule gal da jeg stod opp i dag, så jeg fant ut at det beste jeg kunne gjøre var å komme meg ut i kulda og gå en lang tur med musikk på ørene. Det hjelper alltid. Så jeg trakk på meg stilongs, ulltrøye, Marius-genser og ullsokker og satte avgårde. Det er rart hvor mye frisk luft hjelper når man har tusen tanker i hodet. Dessuten var det helt nydelig vær, og jeg følte meg egentlig bare glad. Deilig følelse.

Dagens antrekk: Ulltrøye og stilongs fra Janus. Sexy som fy!

Tok litt bilder mens jeg gikk, så tenkte dere skulle få se dere også. Heldige er dere, rett og slett!


Fine skogen min <3








Nesten litt skummelt...




Nå må jeg nesten mekke litt middag. Hade bloggen! haha.

Jeg har vel på en måte visst at denne dagen måtte komme en eller annen gang, men likevel var jeg ikke forberedt i det hele tatt. Westlife legger opp, og jeg føler meg helt tom. Det er sikkert mange som syns jeg er helt ubeskrivelig rar og teit som lar dette gå så innpå meg, men det får ikke hjelpe. De har betydd så utrolig mye for meg i så mange år nå, og jeg skulle ønske jeg kunne fått muligheten til å takke dem personlig. Takke dem for alle krisene de har hjulpet meg gjennom, takke dem for alle de fantastiske musikkopplevelsene de har gitt meg. Rett og slett takke dem for måten de hjalp meg gjennom tenårene på. Skulle virkelig ønske de visste hvor uendelig takknemlig jeg er. Hvor stolt jeg er av å ha dem som favorittband!

Se så søøøte de var da!

Jeg var vel omtrent 11-12 år da jeg begynte å høre på Westlife. Var hekta fra første øyeblikk. Da jeg var 13 begynte jeg å skrive i noe jeg kalte "My Westlife book", hvor jeg rablet ned tanker, dikt og utallige brev til Mark Feehily som jeg var så vanvittig forelsket i. Litt teit kanskje, men garantert normalt for en 13-åring (trøster meg med det, hehe). Alt i denne boken er skrevet på engelsk. Kanskje jeg hadde et lite håp om at Westlife en gang skulle lese den...

Dere skjønner tegninga? hehe.

Skrev i denne boka nesten hver dag, og den inneholder mange ytterst personlige tanker. Jeg er faktisk veldig glad for at jeg har tatt vare på den, for den er et utrolig fint minne å ha. Jeg lagde også en Westlife-perm, hvor jeg limte inn utklipp fra diverse blader. Bakerst i permen ligger det et hefte med håndskrevne kopier av alle låtene på fire album. Jada, jeg var helt gæren. Men det er fint å se tilbake på nå.











Heldigvis kommer musikken deres til å fortsette å glede meg i mange år fremover. Favorittsangene kommer alltid til å være favoritter, og jeg kommer aldri til å slutte å høre på Westlife. Og selv om albumet de gir ut nå før jul blir det siste, så gleder jeg meg likevel. Og jeg krysser fingrene for at de innkluderer Norge på avskjedsturnèen!


Fineste guttene i verden

Til slutt har jeg lyst til å slenge inn en liten tekst jeg skrev i Westlife-boken tidligere i år. Den sier i grunn det meste:

"It's been six years since the last time I wrote something in this book. Six years. I was sixteen then. Now I'm 22. I've been looking through this book for about an hour, and I must say that I've forgot a lot of the things I felt back then.
     Westlife is that one thing that has stuck with me for more than half of my life. Westlife has never let me down, never disappointed me in any way. When I was sad I turned to you. When I was out of place or if I had a terrible heartache, Westlife was always there. I guess what I really mean to say is that you have saved me so many times. I feel so thankful and grateful for that.
      Some while ago I bought the Gravity-album, and I still feel the same way when I listen to your songs as I did the first time I heard "Swear it again". You guys make me feel so good, and when I'm listening to one of your albums nothing else matters in that particular moment. That is such a great feeling!
      It feels kind of strange to be writing in this book again. I actually never thought I would. But I feel like... I don't know, there are just so many things I want to thank you for. Especially you, Mark. I still get chills and giant goose bumps when I hear your voice. And you have a way of making me feel so good when I need it the most. I have to say that I love your vocals on "Talk me down" and "I get weak". I really do. Those songs remind me of why I loved you so unbelievably much back then. I understand why I wanted you so bad, why I wanted you to understand how much I really cared.
       So Westlife... I really need to thank you for every single feeling you've made me feel. Every tear you've dried from my eyes and all the wonderful music experiences I've had since that first time I heard you sing. You mean so much to me. I really, really wish you knew."

Hva skjer med verden? Er det rart folk blir forvirra? Nei, virkelig ikke. I VG i dag står det om kosttilskudd, og at det er bevist at man kan leve lenger med lavere inntak. Greit nok, det er lett å bli ukritisk når det gjelder kosttilskudd, fordi man som regel tror kroppen har godt av det. Men alt har jo blitt så farlig i det siste, at vi kanskje burde slutte å forlate huset, slik at vi kan sitte trygge i vår egen stue og slippe å ha dødsangst fordi VG/Dagbladet har sagt at noe er farlig.

De siste ukene har debattene omhandlet lavkarbo. Den ene dagen står det i avisene at lavkarbo er kjempesunt og bra for deg, og dagen etter står det om hvor farlig det er.

      
Point taken?

For det første, hun Pernille-dama det stod om i Dagbladet som hadde lagt på seg 4 kilo magefett og fått skyhøyt kolestrol av lavkarbo, hun har virkelig misforstått. Selv om man går på lavkarbo, så betyr ikke det at det er greit å stappe i seg bacon og meierismør til alle måltider. Dama har jo gått fullstendig bananas når det gjelder fettholdig mat, og trodd at man kan drikke kremfløte til både frokost og kvelds. De som har fulgt med på bloggen min vet at jeg har gått ned over 20 kilo ved å legge om til lavkarbo-kosthold, og jeg lurer på hva som er så helseskadelig ved det? Vil heller si det var helseskadelig å leve slik jeg gjorde før. Fullstendig ukritisk, og med Candy King-smågodt ved min side til alle døgnets tider. Ingen mennesker er like, og vi kan faktisk ikke leve på den samme "dietten" alle sammen. For noen funker Grete Roede, for andre funker lavkarbo. For noen funker til og med McDonalds! Hehe. Men jeg tror det er veldig viktig å finne det kostholdet man selv føler er riktig. Vi skal tross alt leve en stund. Forhåpentligvis. 

Vel, det jeg egentlig ville fram til med dette innlegget, er at jeg er så lei av hvordan media hele tiden prøver å skremme oss. Du kan dø av å ta kosttilskudd, få kreft av å snakke i telefonen, flåttbitt om du beveger deg utenfor døra og astma av p-piller. Tydeligvis må vi passe oss for det meste. Kanskje er det like greit å holde seg hjemme døgnet rundt. Ikke bevege seg utenfor hjemmets fire vegger. Selv om det kanskje kan være farlig det også, de fleste ulykker skjer jo i hjemmet. Best å holde seg i senga da, kanskje. Og for all del, ikke se på tv. Det finnes jo alltids en sjanse  for at den kan eksplodere og drepe deg. Ikke gå i trapper, for da kan du falle og.. vel.. dø. Ikke drikk kaffe, da øker du sjansene for å få kreft. Og om du er heldig og unslipper, så finnes det alltid en risiko for å sette kaffen i halsen slik at du kveles og dør av det også. Ikke kjør bil eller buss, unngå å sykle, og du må virkelig ikke finne på å ta en joggetur i skogen. Da blir du mest sannsynlig overfalt av flått. Ikke spis fett, for da kan du dø. Og ikke spis for mye grønnsaker heller, for da kan du få problemer med fordøyelsen. Ikke ta deg et bad, da kan du drukne. Og et siste råd: Ikke les aviser, da blir du paranoid.

Kanskje vi alle skulle gjøre oss selv en tjeneste og ta livet av oss før vi dør...?